Undertrykt sinne hindret faglig gjennomslag
Undertrykt sinne hindret faglig gjennomslag
Tap av autorisasjon og utestengelse fra offentlig ansettettelse førte meg inn i en dybdestudie av hvorfor folk EKSPLODERER av nye psykologfaglige innspill.
Min biologiske forklaring på angst fikk høyt utdannede mennesker til å fullstendig miste besinnelsen.
Både kolleger, ledere og til slutt helsetilsynet ble rasende over min tolkning av angst som et hormonelt problem, ikke en tankeforstyrrelse.
Tviholder på det gamle
Som nyansatt psykolog kom jeg til en kommune som avviste alt annet enn det kjente og kjære.
For at kollegaene mine skulle bevare sinnsroen måtte ting gjøres slik de alltid hadde blitt gjort. Nye innfallsvinkler ble sett på med skepsis og mistillit.
Å komme med et nytt innspill ble sett på som svært frekt og provoserende. En sunn psyke vil imidlertid tolke nye innspill som et bidrag, ikke et angrep.
Adferd som voksen avslører barndommen
Hvordan foreldrene dine var mot deg som barn blir som en arbeidsmodell for sosial fungering senere i livet.
Det er lite sannsynlig at skeptiske og mistroiske kolleger har vokst opp med kjærlige og forståelsesfulle foreldre.
Det finnes selvsagt unntak, men jevnt over så tenker jeg at denne tolkningen stemmer ganske bra.
Vonde barndomsminner kommer tilbake
Jeg antar at de som følte seg så angrepet og tråkket på har vokst opp med autoritære foreldre med lite rom for uenigheter.
En autoritær oppdragerstil hindrer barnets individualiseringsprosess og de vokser opp som uselvstendige og usikre individer.
Å ikke få lov til å si sin mening gir ikke rom for relative tolkinger, at ting kan sees fra flere perspektiver. Den mentale fleksibiliteten får ikke utviklet seg.
Avhengige av rutiner og trygge rammer
Typisk for folk som tenker veldig svart/hvitt er at de har hatt veldig strenge foreldre. Som voksne foretrekker de ofte rutinepregede jobber med lite forandringer.
Så kom jeg inn som nyansatt, med nytt perspektiv og nye tolkninger. Kollegene ramlet fullstendig sammen i sjokk og vantro.
Den overdrevne emosjonelle reaksjonen betyr at de var på barnestadiet følelsesmessig, de klarte ikke å prosessere nye innspill som en voksen. Sinneutbrudd var den eneste løsningen.
Har du som leser opplevd noe av dette på din arbeidsplass eller i nære relasjoner? Hvordan reagerte du?
