Udokumentert psykologfaglig behandling godkjennes

Udokumentert psykologfaglig behandling godkjennes

Dette er mitt motsvar til artikkelen «Her er psykologer blitt utdannet i årevis i en terapiform det ikke finnes studier på» i nettbladet forskning.no. Jeg snakket med både redaktør og en journalist og de virket veldig positive, men vågde altså ikke å trykke artikkelen. Så bildet som media tegner av psykiatrien blir veldig feil, da så mye blir stoppet, blant annet mine artikler. Ja, ja, her er den:

Dokumentert behandling blir vraket

Dessverre så er det slik at det i årevis har blitt drevet terapi som det ikke finnes et eneste vitenskapelig studie på. Det heter eksponeringsterapi.

Det finnes ikke et eneste studiet på at eksponeringsterapi virker på en kropp som er presset til bristepunktet, som for eksempel ved panikkangst.

Terapien kan snarere være svært skadelig, så skadelig at den gjør pasientene sykere. I verste fall blir de drevet mot selvmord, når kroppen presses over evne.

Uforsvarlig behandling det eneste tillatte

Likevel er det denne type terapi den offentlige psykiatrien praktiserer, og det er den eneste tillatte, virker det som. Slik har det vært på mine offentlige arbeidsplasser.

Som nyansatt barnepsykolog i en liten kystkommune var jeg raskt ute med å anbefale onlineskole og hjemmekontor for de dårligste angstpasientene. Dette var i 2017.

Det satte sinnene i kok blant lederne på helsestasjonen, da det var helt motsatt av hvordan de tradisjonelt behandlet angst.

Ønsket ikke barna det beste

Oppegående foreldre var imidlertid villig til å prøve onlineskole for barna. Det gav gode resultater. Barnas nervesystem fikk endelig roet seg ned.

Helsestasjonen la meg derfor for hat. Istedenfor å glede seg over de gode resultatene var de mer opptatt av å bekjempe meg, og å true meg til taushet.

Til slutt fikk jeg sparken, for min «vanskelige adferd». Det samme skjedde på neste arbeidsplass, som var i spesialisthelsetjenesten på en DPS poliklinikk.

Gode resultater men forbudt metode

Der konkluderte lederne med at rådene mine (onlinejobb, hjemmekontor, sykemelding og uføretrygd for de dårligste) kunne sette pasientene i livsfare.

Ivrig etter å kaste meg ut sendte de bekymringsmelding til statsforvalteren, som sendte den videre til Helsetilsynet uten å undersøke.

Helsetilsynet inndro autorisasjonen og gav meg kraftig kritikk for angstbehandlingen.

Jeg hadde brukt en ny og ukjent metode. De gode resultatene var ikke av betydning.