Tingretten likte at barna led

TINGRETTEN LIKTE AT BARNA LED

Som kommunepsykolog fikk jeg mye motstand for de faglige anbefalingene mine. Jeg anbefalte onlineskole og hjemmekontor for de sykeste pasientene.

Men kommunen hadde kjørt seg fast i sin tradisjonelle angstbehandling og var ikke åpen for nye metoder. Barna skulle på skolen, uansett!

Særlig kommunelegen og min veileder ble rasende over rådene mine. De forstod ikke at jeg hjalp dem på rett spor. Å hjelpe dem på rett vei skulle jeg bli straffet hardt for.

Rettsak

Etter et år med trakassering og kritisering av min faglige kompetanse ble jeg oppsagt. Jeg valgte å ta kommunen til retten.

Da kommunen ikke fulgte formelle krav til oppsigelse samt gjorde det umulig å følge arbeidskontrakten var jeg sikker på å vinne.

Så feil skulle jeg ta. Kommunen seiret i både ting og lagmannsretten. Særlig tingretten var imponert over kommunens innsats for å sverte meg.

Følelsesstyrt avgjørelse

Men forstod ikke dommerne at kommunen også ødela for å barna med å ødelegge for psykologen?

Det var jo barna som led det største tapet, de ble fratatt ny og oppdatert behandling. Men dommerne så ikke ut til å bry seg om det.

Isteden ble de forferdet over hva kommunen hadde vært igjennom med å ha meg som medarbeider.

Dommere mot barnas beste

Med å la kommunen vinne så godkjenner jo dommerne at barna ble feilbehandlet av kommunen.

De godkjenner kommunens inngrodde angstbehandling, som gjorde de sykeste barna enda sykere.

Så da kan man jo lure, hva var det som veide tyngst for dommerne? Gledet de seg mest over at jeg ble trakassert eller at kommunen gav barna feil behandling?

Send meg gjerne dine tanker i kommentarfeltet.