Skolevegring: nytt perspektiv vekket intense følelser

Skolevegring: nytt perspektiv vekket intense følelser

Som offentlig ansatt psykolog anbefalte jeg hjemmekontor og onlineskole for de sykeste angstpasientene. For de aller sykeste anbefalte jeg sykemelding og uføretrygd.

Det gjorde kollegene og sjefene mine rasende. De var vant med at pasientene måtte ut i aktivitet, selv om det gjorde de sykeste sykere.

Uansett hvor mye jeg forklarte og formidlet så klarte ikke kollegene å ta imot. Fordi det nye perspektivet ble så ubehagelig stod arbeidsplassen igjen med kun to muligheter.

Nekte å ta inn ny lærdom

Den ene muligheten var å kaste meg ut. Den andre muligheten var å true meg til taushet, å tvinge meg til å endre «holdning» som samsvarte med arbeidsplassens.

Jeg tror at det å få noe helt nytt plassert i fanget så hurtig skremte vettet av dem da de ikke hadde mentale ressurser til å ta imot.

Så å ta til seg ny lærdom var ikke en mulighet. Det nye perspektivet fikk kollegene mine til å føle seg uviktige, tror jeg.

Tilsidesatt på nytt

Det er fordi jeg kom frem til de faglige vurderingene mine helt på egenhånd, uten kollegenes hjelp.

Særlig den ene legen reagerte svært sterkt. Når jeg leser legens klagebrev, så kommer det frem mellom linjene at legen egentlig gråter etter min oppmerksomhet.

At jeg var så selvstendig vekket kollegenes barndomsfølelse av å bli oversett. Det er mulig at jeg tar helt feil men hva annet skulle det være?

Behovet for å bli sett

Vi som er trygge på oss selv vet at vi er betydningsfulle selv om oppmerksomheten ikke kan tilfalle OSS hele tiden. Den må stadig må gies til noen andre.

De sensitive kollegene taklet ikke det. De MÅTTE stå i fokus, de måtte være den viktigste personen på arbeidsplassen.

Da jeg kom inn som nyansatt og selvstendig tenkende psykolog mistet de sin plass på tronen. Når DEN ble truet kom barnefølelsene frem.

Småunger i voksenkropp

De primitive barnefølelsene er ikke utviklet til å forstå kompleksiteten. At DITT perspektiv er like viktig som mitt, men bare på ulike tidspunkt.

Det som er riktig for pasienten NÅ er kanskje ikke riktig på et senere tidspunkt. Vi må se det an, ting forandrer seg.

Du og jeg er like viktige. Våre ulike meninger er like riktige eller like feil, bare i forskjellige situasjoner, på ulike tidspunkt. Men kollegene mine forstod ikke det.