Skolevegring: nye innspill ble et personangrep

SKOLEVEGRING: NYE INNSPILL BLE ET PERSONANGREP

Som nyansatt kommunepsykolog var jeg raskt ute med å anbefale hjemmekontor for de dårligste angst og traumepasientene.

Det gjorde arbeidsgiver og kolleger rasende. Dette var like før pandemien brøt ut. For å skjule at de ikke forstod det faglige så gjorde kolleger og ledelsen meg til et problem.

Det har blitt mange personalmøter, klager og advarsler oppgjennom årene. I sjokk og harnisk over de faglige anbefalingene mine har det vært om å gjøre å få meg ut.

Personangrep

Hensikten bak alle møtene er å få meg til å endre holdning, til å tenke og mene det samme som arbeidsplassen. Det psykologfaglige har ikke vært viktig i det hele tatt.

Siden de ikke hadde noe direkte å ta meg på så gjaldt det å fabrikere hendelser og å plante bevis på hvor fæl jeg var.

Det ville gjøre det lettere å forsvare en oppsigelse, tenkte kommunen. For når arbeidsgiver ikke klarer å takle «konflikten», så blir den til en personalkonflikt.

Lojalitet mot pasienten straffes

Men jeg kom ikke til kommunen for å lage konflikt, jeg kom for å gi råd og anbefalinger. Det var det jeg var ansatt for.

Men kommunen ville ikke ha verken råd eller anbefalinger. Den ville ha ydmykhet og underdanighet.

Men jeg er ikke psykolog for å være ydmyk og underdanig. Jeg er psykolog for å behandle pasientene. Det tror jeg gjorde arbeidsgiver sjalu. Vedkommende ville ha min oppmerksomhet!