Skolevegring: når tverrfaglig samspill ødelegger

Skolevegring: Når Tverrfaglig samspill ødelegger fagmiljøet

Særlig små kommuner har hatt utfordringer med å etablere robuste og attraktive fagmiljøer. I hvert fall er det det som står på papiret.

Men hva hvis kommunene ikke ønsker et robust fagmiljø da? Saken min er jo et grelt eksempel på hva som kan skje når en nyansatt fagperson bringer noe nytt på bordet.

Flere av kollegene mine,  da særlig i kommunen hvor jeg jobbet som barnepsykolog, manglet kompetanse til å håndtere de verste skolevegringssakene, de med panikkangst.

En skadet psyke i toppledelsen

En frisk psyke ville ha gledet seg stort over å få en nyansatt, med nye briller på i forhold til angst og skolevegring.

For en skadet psyke blir den nyansatte derimot en konkurrent, en som truer de etablertes plass på tronen. Det ville nok ha hatt formildende effekt hvis jeg hadde vært fra den aktuelle kommunen.

Hvor hardt kommunen jobbet for å få meg fjernet og derav hindre pasientene i å få tilpasset terapi, er helt hårreisende.

Belastende for psykologer

Rapporten Størrelse Teller, fra akademikerne https://menon.no/uploads/images/Menon-rapport-34-2023-Storrelse-teller.pdf viser at det kan være belastende å stå alene som psykolog i spesialiserte tjenester som barnevern og PPT.

Rapportens funn passer som hånd i hanske med mine erfaringer. Det var PPT og barnevernet som følte seg mest «truet» av min inntreden, som ny i kommunen og på arbeidsplassen.

Men fordi jeg ikke tilhørte den aktuelle kommunen kom jeg ingen vei, verken med å gå til øverste ledelse eller å ta kommunen til rettssak.

Tyranner på toppen

Jeg er nok langt fra den eneste som har vært i slike miljøer. Men fordi man ikke kommer noen vei får slike giftige omgivelser lov til å vokse seg store og mektige.

Men de store avisene vil ikke skrive om slike saker, i hvert fall kun unntaksvis. Så ukulturen får gro seg fast uten at det blir noe stort nasjonalt opprør, eller endring.

For som ansatte på helsestasjonen så møter de pasienter og foreldre med et smil rundt munnen, håper jeg da. Men bak den smilende fasaden opptrer de på denne måten mot nye kolleger og nye innspill. På min arbeidsplass gjorde de det, i hvert fall.

Angriper problemet feil 

Dette er personer som skal hjelpe barnet ditt. De trengte ikke min kompetanse, de trengte ikke psykologfaglige innspill, trodde de.

For de talte kompetanse i antall år de hadde vært i tjenesten, ikke i oppdateringer og nye innspill.

Media vegrer seg som sagt for å ta tak i dette og lager isteden store overskrifter om «psykologmangel i kommunene».

Ja, her ser dere en årsak til det. «Mangelen» løses ikke med å utdanne flere psykologer. Den løses med å endre de fastgrodde fagmiljøene.