SKOLEVEGRING: LOVBRUDDENE SKJER I DET SKJULTE
SKOLEVEGRING: LOVBRUDDENE SKJER I DET SKJULTE
Medvirkning til lovbrudd og menneskerettighetskrenkelser er straffbart når handlingen skjer etter instruks fra en offentlig eller statlig myndighet.
Og her starter problemet, eller temaet for dagens artikkel. For instruksene i helsevesenet er ikke nedskrevet. De ansatte får ikke direkte beskjed om å holde munn.
At det er forbudt å komme med nye innspill går subtilt under lojalitetskravet, regner jeg med. Men fordi det ikke er tydelig nedskrevet er det vanskelig å etterprøve.
PÅLAGT TAUSHET
Det er både logisk og rettslig forsvarlig at helsepersonell og statlige ansatte som utfører eller oppmuntrer til lovbrudd mot pasienter skal holdes personlig ansvarlig.
Men oppmuntringen til lojalitet er ikke ment som et lovbrudd. Den er ment som en felles aksept for tillatte ytringer. Den gir ansatte og innbyggerne noe å forholde seg til.
Men konsekvensen er et lovbrudd, ikke sant? Konsekvensen er at nye innspill blir vraket, og ikke når ut til pasientene. Slik var det på min arbeidsplass i hvert fall.
Uskrevne regler står mye sterkere enn de skrevne
For pasientene har lovfestet rett til nødvendig helsehjelp og tilgjengelig informasjon, uavhengig av om den er allment akseptert i kommunen eller ikke.
Eller er det jeg som tar fullstendig feil her? Jeg tapte jo alt, uansett hvor hardt jeg prøvde å kjempe frem denne rettigheten. Jeg møtte opp i tingretten med loven i hånd!
Kommunen gav ikke innbyggerne det de hadde krav på. Og kommunen la ikke til rette for at psykologen (jeg) skulle få gjøre jobben sin.
Kollektivt engasjement for å sverte psykologen
Det utviklet seg et slags kommunal kamp for å ta psykologen. Lojale innbyggere og ansatte lot seg rive med.Så vi kan si at de fulgte en slags uskreven instruks fra kommunen. Burde de ikke holdes personlig ansvarlig?
Å påberope seg at man fulgte offentlige retningslinjer fritar ikke for personlig strafferettslig ansvar i norsk rett.
Saken min markerer et nødvendig oppgjør med en praksis der pasientenes grunnleggende rettigheter over tid har blitt krenket uten konsekvenser for de ansvarlige.
Jeg gir meg ikke og trenger din hjelp for å ta saken videre (hvis ikke en advokat forbarmer seg og tilbyr sine tjenester gratis). Jeg gir meg ikke, for pasientenes del. Støtt meg gjerne med å vippse til 45966276. På forhånd tusen takk.