SAKSBEHANDLERNES AVGJØRENDE ROLLE

MAKTOVERGREP: Saksbehandlernes avgjørende rolle

Jeg har dokumentert gode behandlingsresultater og nyere forskningsresultater som bekrefter perspektivet mitt.

Hjemmekontor og online-skole funket som fy for pasientene mine med panikkangst. Dette var i 2017, da jeg jobbet som kommunepsykolog.

Men den ene saksbehandleren i helsetilsynet som selv er psykolog, klarer ikke å akseptere det.

En persons frykt blir avgjørende

Han holder fast på ideen om at pasientene ble skadet, eller kunne bli det av den rare terapien min.

For det nye perspektivet vekket enorm redsel. Så mye redsel at evnen til å tenke logisk forsvant.

Hvor hardt skadet kan man egentlig bli av å roe ned en sliten kropp? Det kan ikke helsetilsynet svare på.

Latskap og lojalitet

Og det spiller forså vidt heller ingen rolle. Jeg måtte straffes, og det på hardest mulig måte.

Hardeste straff var å inndra autorisasjonen min, og nekte å ta imot beviser på at jeg fikk rett in the end. Det er enklest.

Helsetilsynet velger isteden å fokusere på arbeidsgivers og statsforvalters «bekymring» for pasientskader.

Kopierer hverandre

Det er mye enklere å kopiere hva forrige instans har skrevet enn å virkelig sette seg inn i saken og skrive noe helt nytt.

Samtidig strever narsissister med å være selvstendige. Det er viktigere med lojalitet og tilhørighet i gruppa.

Saksbehandlerne i helsetilsynet har store vansker med å gjøre en ny vurdering. Det er særlig vanskelig fordi de gikk så hardt ut mot kompetansen min.

Ingen av dem våger å være den første til å innrømme skyld, til å beklage. Som drittunger gjemmer de seg bak hverandre, flau for å stå frem.