Psykologutdannelsen tilpasset analytikere

Psykologutdannelsen tilpasset analytikere eller logikere, som de også kalles

Som psykolog har jeg stått som et spørsmålstegn mange ganger. Hvorfor fikk ikke kollegene mine med seg hva jeg prøvde å si om pasientene?

Og kollegene mine har sikkert lurt på hva i alle dager jeg snakket om. Hvordan kan mennesker med samme utdannelse ha så ulik forståelse av problemstillinger?

For mens jeg mente at pasientene var for syke for jobb og aktivitet så mente kollegene mine det motsatte.

En lukket verden

Pasientenes indre arbeid, den indre smerten, kan verken sees eller høres. Utredningsskjemaer fanger det ikke opp. Det er det kun magefølelsen som gjør.

Men psykiatrisk terapi er ikke beregnet på magefølelse. Den er beregnet på skjemaer. Terapien kommer derfor ut av kurs og pasientene føler seg misforstått.

Slik har det vært på mine arbeidsplasser i hvertfall. Informasjon fra magefølelsen og innlevelse har ikke vært velkommen, kun det skjemabaserte blir regnet med.

Helhetsbildet mangler

For å klare å fange opp det usynlige MÅ terapeut bruke magefølelsen. Det er nøkkelen til den indre verden, til å fange opp pasientenes indre arbeid.

Magefølelsen gir oss intuitive personer en umiddelbar helhetsforståelse. Vi får informasjon fra magen først. Magefølelsen kommer FØR det vi ser og hører.

Analytikere derimot, tolker verden først og fremst via syn og hørsel. De får informasjon hovedsakelig fra sansene og må sette sammen bit for bit for å danne seg et helhetsinntrykk.

Destruktiv håndtering av ny informasjon

Et sentralt element i akademia er fri utveksling av informasjon på tvers av faggrupper og instanser. Men i realiteten blir man truet til taushet dersom man ikke føyer seg etter flertallet.

Og analytikere er i flertall. De utgjør cirka 70% av befolkningen. Kanskje det er derfor jeg har stått så alene i mine faglige vurderinger og fått så mye kollegial kjeft.

For kollegene mine fanget ikke opp hvordan pasientene slet. Kollegene tok utgangspunkt i skjemaer, slik utdannelsen er basert på. Og skjemaene var ikke tilstrekkelige.

Fremtidens nye poliklinikker

Kanskje det er på tide å etablere separate poliklinikker, en for analytikere og en for intuitive. Vi går uansett ikke sammen. Vår kliniske forståelse er for ulik.