Skolevegring: psykologisk behandling uten vitenskapelige bevis

SKOLEVEGRING: Psykologisk behandling uten vitenskapelige bevis

Det finnes ingen vitenskapelige bevis på at eksponeringsterapi hjelper mot panikkangst, i hvert fall så har jeg ikke funnet noe.

Det er ganske modig av psykologien å kalle seg en vitenskap når bevisene ikke foreligger. Psykologforeningen har ikke svart på mine henvendelser.

Det kan virke som om det er viktigere å beholde faget som en vitenskap enn det er å fremlegge faktiske beviser.

Det eneste troverdige:

Vitenskap er en måte å erverve kunnskap på, ikke en oppsamling av fakta slik mange tror.

Kunnskapen skal man anskaffe med observasjoner og eksperimenter. For å bli godkjent som vitenskap må forsøkene kunne reproduseres og gi de samme resultatene.

Som kommunepsykolog burde jeg ha skaffet meg kunnskap om at skolegangen gjorde vondt verre for de sykeste angstbarna.

Må være observerbar

Men jeg «ervervet» ikke denne kunnskapen i praksis med barna. Jeg visste det fra før, uten å ha opplevd det selv.

Det er fullt mulig, selv om barnas nervesystem og stresshormoner ikke er observerbare. Det er noe som heter innlevelse, ikke sant?

Men vitenskapen er ikke basert på innlevelse. Empiriske forsøk er ikke basert på medfølelse. Kun det observerbare er troverdig, ifølge vitenskapen.

Tviholder på det kjente

Det ensidige fokuset på vitenskap gjør at psykiatrien kommer ut av kurs i behandlingen.

Psykiatrien burde isteden ta en revurdering av tradisjonell eksponeringsterapi og finne ut hvor den har trådd feil.

Isteden blir funnene fra pandemien forsøkt dysset ned eller fortiet. At hjemmekontor og online skole fungerte bra for angstpasienter hører vi ikke veldig mye om.

Psykiatrien har en vanskelig jobb foran seg med å dokumentere det vitenskapelige grunnlaget for eksponeringsterapien.

Før det er gjort og avklart bør psykiatrien innse at den driver behandling basert på tradisjoner framfor vitenskap.