Psykologautorisasjonen er verdiløs

 Psykologautorisasjonen verdiløs

Jeg har blitt oppsagt flere ganger opp igjennom årene fordi jeg har tenkt selvstendig. Jeg har kommet med nye innspill og tolkninger som arbeidsplassen ikke tålte.

Eller det har vært personer på jobben som ble rasende over de faglige vurderingene mine. Rasende over at jeg så ting med nye briller.

Naivt trodde jeg at nye innspill ville løfte arbeidsplassens kompetanse og de ansattes faglige blikk.

Kaste ut det nye perspektivet

Men de ansattes blikk var lukket, det var lukket for alt som utfordret det etablerte. Det enkleste var derfor å kaste meg ut.

Arbeidsplassene har stått igjen med to valgmuligheter: enten å si meg opp, eller å tvinge meg til å bli enige med deres faglige vurderinger.

Å ta til seg MIN faglige vurdering var aldri mulighet. Det var ikke noe som arbeidsplassen ville utsette kollegene for. Det ble for tøft.

Feig psykologforening

Særlig i starten av karrieren var jeg ivrig på å kalle inn tillitsvalgt fra foreningen. Jeg trodde at det ville hjelpe oss i å komme frem til en annen løsning enn oppsigelse.

Men det gjorde aldri det. Ingen klarte å tvinge igjennom det psykologfaglige, ikke en eneste gang.

Psykologforeningen hadde ingen andre råd enn at jeg burde si opp. Men hvorfor skulle jeg det, ulike faglige tolkninger må man tåle på en tverrfaglig arbeidsplass.

Nederst på rangstigen

Det tok meg flere år å innse at det ikke hadde noe med det faglige å gjøre. Et nytt perspektiv var uansett ikke velkomment.

Det tok meg flere år å innse at det har med rangordning å gjøre. At jeg burde ha holdt kjeft fordi jeg var den sist ansatte, den nye i flokken.

Men er det virkelig sånn det skal være å praktisere som offentlig ansatt psykolog? Hvis målet er å få alle til å bli enige eller å ti stille, hva er vitsen da?

Pasientene har rett på tilgjengelig info (pasient og brukerrettighetsloven)

For pasientenes del så stod jeg på mitt til det motsatte kunne bevises. Jeg viket ikke i tolkningene mine dersom de ikke ble funnet feil.

At jeg var en slik vanskelig medarbeider bidro til at helsetilsynet inndro autorisasjonen. Jeg burde ha gitt etter for flertallet, mener saksbehandler (som selv er psykolog)!

Hva sier du som leser, hva skal helsepersonell gjøre? Gi etter for flertallet på arbeidsplassen, på bekostning av pasientenes rettigheter? Skriv gjerne din mening i kommentarfeltet.