PSYKOLOG MED UVELKOMMEN TERAPI

PSYKOLOG MED UVELKOMMEN TERAPI

På universitetet i Bergen lærte jeg masse om betydningen av nedregulering, det vil si å roe nervesystemet ned fremfor å gire det enda mer opp.

For nervesystemet hos en angstpasient er nødvendigvis overaktivert, ikke understimulert. Da nytter det ikke å aktivere det enda mer med eksponering.

Det nytter ikke med tanketerapi når det er nervesystemet som overreagerer. Jeg er ikke tilhenger av å bruke kognitiv terapi på panikkangst.

Uvelkommen for kollegaer

Etter å ha jobbet på flere ulike steder registrerte jeg at eksponeringsterapi var en mye brukt metode, også i tilfeller der det gjorde de sykeste pasientene enda sykere.

Det ble brukt selv om det oversteg pasientenes toleransegrense, selv om det gjorde vondt verre.

Min metode var helt motsatt. Det var kanskje derfor den møtte så mye motstand, fra kolleger vel og merke. Pasientene tok godt imot anbefalingene mine.

Arbeidsgiver skapte et voldsomt engasjement

Og engasjementet gikk ut på å skape kollektiv tvil om min faglige kompetanse. Det hadde begrenset effekt, da resultatene ble gode av den rare angstterapien min.

Da skiftet arbeidsplassen taktikk, og begynte å true med å sende bekymringsmelding til statsforvalter dersom jeg ikke endret holdning.

Men jeg endret ikke holdning. Da begynte arbeidsplassen å fabrikkere pasientklager og bekymringer, uten å kunne dokumentere eller vise til navn og hendelser.

Vrangforestillinger tilstrekkelig for å inndra autorisasjonen

De fabrikkerte pasientklagene og arbeidsgivers bekymring var nok til at helsetilsynet valgte å inndra autorisasjon.

Ifølge tilsynet har jeg grov mangel på faglig innsikt, særlig innen angst og traumer. Behandlingsresultatene og nyere forskning viser noe annet.

Men helsetilsynet nekter å beklage og å gi tilbake autorisasjonen. De endrer ikke standpunkt selv om kommunen har innrømmet å fabrikkere klagene mot meg.

Det er nok for helsetilsynet!