Psykolog: herlig å jobbe uten autorisasjon

Psykolog: herlig å jobbe uten autorisasjon

Statsautorisasjonen gir psykologen rett og plikt til å gjøre selvstendige vurderinger. Og det var akkurat det jeg gjorde, som nyansatt kommunepsykolog.

Selvstendigheten min gjorde kommunen rasende. Den hadde ikke ansatt meg for å høre mine meninger, den hadde ansatt meg kun fordi den måtte.

Det er lovpålagt å ha kommunepsykolog, ikke sant? Men hva er vitsen med det når det psykologfaglige slett ikke er ønsket?

Burde ha underkastet meg

Fordi jeg var så frekk å komme med egne kliniske vurderinger såg kommunen ingen annen mulighet enn å si meg opp.

Helsetilsynet støttet kommunen i at jeg var en vanskelig medarbeider som ikke lot meg true til taushet.

Å være selvstendig er tydeligvis uforenlig med psykologrollen, så etter mange klager fra kolleger valgte tilsynet å inndra autorisasjonen.

Verdiløs autorisasjon

Med å støtte kommunen så innrømmer jo helsetilsynet at psykologautorisasjonen er fullstendig verdiløs.

Isteden innebærer den å underkaste seg flertallets meninger og vurderinger. Selv om du som statsautorisert mener at de andre tar feil så må du likevel underkaste deg.

Det er klart at det går ikke an å jobbe klinisk med et slikt troll av et tilsyn hengende over skulderen.

En veldig svak stat

Ironisk nok så håndhevet jeg jo det statlige, da autorisasjonen er gitt av staten. Jeg slo i bordet med den mens kommunen kjørte sitt eget løp, fulgte sine tradisjoner.

Det jeg ikke forstår er hvorfor staten er så svak. Når man til og med kan miste lisensen for å følge det som autorisasjonen tillater, nemlig å gjøre selvstendige vurderinger.

Men det er vel bare på papiret at det gjelder. Ute i kommunene er det kun deres egne lover og regler som gjelder, deres egne ugjennomtrengelige kultur.

Deilig å jobbe uautorisert

Å være kvitt autorisasjonen er som å komme ut av et fengsel. Endelig kan jeg si hva jeg mener og gjøre egne vurderinger uten å være redd for konsekvensene.

Jeg synes synd på alle nytenkende psykologer som ikke får utviklet seg i yrket sitt. Og jeg synes synd på pasientene, som KUN får den hjelpen som kommunen godkjenner.

Og sist men ikke minst så synes jeg synd i psykologien som fag. I andre land får det utviklet seg og gått videre. Men i Norge blir faglige oppdateringer stanset av helsetilsynet.