Psykiatrien misforstod skolevegring

Psykiatrien misforstod skolevegring

Pandemien slo psykiatrien fullstendig i bakken med å bevise at onlineskole og hjemmekontor var gunstig for mange.

Fysisk oppmøte på jobb og skole var ikke så viktig som psykiatrien feilaktig har trodd i alle år.

Faktisk så var det mange som hadde utbytte av å sitte hjemme fremfor å måtte tvinge seg ut hver dag.

Nye funn taushetsbelegges

Det har vært mistenkelig stille rundt dette etter pandemien. Man skulle tro at psykiatrien tok de nye funnene innover seg og gjorde endringer i både utdannelsen og praksis.

Men neida, ting går sin vante gang med fokus på å beholde skolevegring som et tankeproblem.

Å gå på skole eller jobb må være utelukkende bra eller dårlig, det er ikke aksept for noe midt imellom og at ting stadig endrer seg.

Vitenskap tåler bare ett svar

Med å stenge ute det situasjonelle så fortsetter psykiatrien å rote rundt i blinde etter entydige svar. Slik stenges viktig info ute og det totale bildet blir veldig begrenset.

Er det virkelig sånn psykiatrien drives? Ja dessverre så er det det. Som en vitenskapelig disiplin er det kun rom for ett riktig svar, vitenskapen er ikke laget det komplekse.

Den er basert på observasjoner og analyser, ikke på medfølelse og intuisjon. Og vitenskapelige funn må kunne gjenskapes, ellers er det ikke vitenskap.

Å møte på skolen er bra for noen men ikke for alle

Og det kan endre seg for samme person, i perioder er det greit og i andre perioder ikke. Det kommer an på omstendighetene, og de forandrer seg. Det forstår ikke vitenskapen.

Denne såkalte «vitenskapen» har tvunget seg frem som det eneste riktige og som det eneste som kan kalles «ekspertise».

Resultatene fra pandemien viser hvor langt utpå jordet psykiatrien var i forståelsen av skolevegring, hvilket feil spor vitenskapen førte psykiatrien ut på.

Umulig å jobbe som offentlig psykolog

Det er omtrent umulig å jobbe med komplekse problemer i et system som kun aksepterer entydige svar. Vi som ser helheten mister autorisasjonene våre.

Ifølge helsetilsynet burde jeg ha drevet tanketerapi i en svært utfordrende skolevegringssituasjon. Pandemien viste at det var feil.

Jeg gjorde det eneste riktige, å anbefale onlineskole for pasienten. Det burde jeg ikke ha gjort, ifølge tilsynet.