Psykiatri: de beste blir kastet ut

Psykiatrien: de beste blir kastet ut

Vi har et offentlig helsevesen hvor felles enighet på tvers av faggrupper er viktigere enn individuell tilpasning for pasientene.

Det fikk jeg merke som kommunepsykolog. Jeg fikk forbud mot å gjøre selvstendige vurderinger før de var godkjent av PPT og barnevernet.

Kommunen gjorde alt for å stoppe mine faglige innspill og vurderinger, da de ikke samsvarte med kommunens.

Bedringer uønsket

Men vi er forskjellige faggrupper, for svarte! Vi SKAL ikke være enige, vi er tverrfaglige. Da må vi nødvendigvis ha ulike briller på.

Fordi jeg fortsatte å gjøre selvstendige vurderinger uavhengig av barnevernet og ppt ble jeg stemplet som en vanskelig medarbeider.

Hadde kommunen hatt litt smartere folk så ville de ha skjønt at de faglige rådene mine var til det beste for barna.

Enighet fremfor resultater

Som nyansatt anbefalte jeg onlineskole og hjemmekontor for de dårligste angstpasientene, dette var i 2017. Kommunen ble rasende.

Til kommunens store sorg var det noen foreldrepar som vågde å følge anbefalingene mine, selv om de ikke var godkjent av ufaglærte (bv og ppt er ikke psykologer).

Enda verre for kommunen ble det når de faglige anbefalingene mine begynte å gi gode resultater. Kommunen klappet ikke i hendene for det, den vred seg i smerte og skam.

Å stoppe det som virker

For å unngå flere gode behandlingsresultater gjaldt det å kaste meg ut, slik at jeg ikke fikk snakket mer nonsense med pasientene.

Det er en veldig rar tankegang fra kommunens side. Selv om man ikke nødvendigvis forstår metoden som blir brukt så vil man ha de beste resultatene, ikke sant?

Det blir som å kaste ut den nyansatte aksjemegleren fordi HANS anbefalinger gav kundene bedre resultater enn bankens tradisjonelle anbefalinger.

Helt tragisk, ikke sant, men det er slik det offentlige helsevesenet fungerer. Det er veldig lite resultatorientert, synes jeg basert på MINE erfaringer som kommunepsykolog.