Pasientene som eneste bevis
PASIENTENE SOM ENESTE «BEVIS»
Helsetilsynet inndro psykologautorisasjonen min fordi de faglige vurderingene mine utgjorde en fare for pasientsikkerheten, ifølge tilsynet.
Det såkalte «tilsynet» kan ikke bevise at hjemmekontor og onlineskole faktiske satte pasientene i fare, men jeg må likevel beklage de forkastelige faglige rådene mine.
En grunnleggende rettslig utfordring er at helsetilsynet belager vedtaket på fabrikkerte pasientopplevelser og uttalelser. Hvem disse pasientene er, kan ingen si med sikkerhet.
Nekter å snakke med dem
Så arbeidsgiver fabrikkerte uttalelser og klager fra udokumenterbare pasienter. Jeg derimot, har sendt uttalelser fra faktiske pasienter, fra registrerbare innbyggere.
De vil ikke helsetilsynet forholde seg til, verken til uttalensene eller til pasientene. Saksbehandlerne forholder seg til de udokumenterbare pasientene, som ikke eksisterer.
Burde ikke en så stor aktør som helsetilsynet være pliktige til å kontakte oppførte vitner? Selv om vitnene motbeviser helsetilsynets påstander så burde det være en plikt.
Helsetilsynet vraker kontradiksjon fra statsforvaltere
Isteden blir helsetilsynets egne notater og referater stående som et sannhetsgrunnlag. Det oppstår dermed en alvorlig skjevhet i makt og bevis.
Helsepersonell som mister autorisasjonen eller står i fare for å gjøre det må ha en uttrykkelig rett til at helsetilsynet vurderer og kontakter bevis og referanser.
Men det har de ikke, og får det antagelig heller aldri, ikke før vi får inn nye politikere og helt andre folk til å forvalte dette landet.
Rett til vurdering av bevis
Følgende endringer burde være en selvfølge, ikke et ønske:
- Det må utarbeides skriftlig transkripsjon av sentrale samtaler som brukes som beslutningsgrunnlag.
- Uenighet om hva som er sagt og hvordan ting har blitt opplevd må dokumenteres, ikke avgjøres ensidig av helsetilsynet eller arbeidsgiver og statsforvalter.
- I andre deler av forvaltningen er dokumentasjon og sporbarhet grunnleggende prinsipper.
Når inngrepene er så alvorlige som i helsetilsyn-saker bør kravene være strengere, ikke svakere. Formålet er etterprøvbarhet og rettssikkerhet.
Et system som baserer seg på fabrikkerte uttalelser og hendelser åpner for misforståelser, maktforskyvning og feilaktige inngrep.
Lydopptak og transkripsjon av bevisinnhenting bør beskytte alle parter, også helsetilsynet selv, mot uriktige påstander. Hva tenker du som leser, er det forsvarlig å ha et slikt helsevesen? Hvorfor opptrer de på denne måten, hvor makt og dominans trumfer alle lover og regler?