Oppsagt kommunepsykolog tenker på barna

OPPSAGT KOMMUNEPSYKOLOG TENKER PÅ BARNA

Som nyansatt kommunepsykolog for barn og unge ble jeg oppsagt etter et år. Dette var i 2017. Kommunen likte ikke de faglige anbefalingene mine.

Jeg anbefalte onlineskole og hjemmekontor for de dårligste angstpasientene, slik at nervesystemet skulle få sjanse til å roe seg ned.

Det gjorde kommunen rasende. Rådene mine var helt motsatt av hvordan kommunen var vant med å jobbe. Det gjaldt å få alle på skolen, også de sykeste av de syke.

Få psykologen bort

Fordi kommunen ikke forstod de faglige anbefalingene mine så gjaldt det å skape mistillit og mistro til min kompetanse.

Kommunens håp var at ingen foreldre skulle la barna sine gå til meg, tydeligvis. Kommunens PPT var tidligst ute, med å anbefale BUP fremfor meg.

Resten av kommunen fulgte etter, og det ble en felles svertekampanje mot meg. Det gjaldt å hindre meg i å få uttale meg, delta på møter og snakke med barna.

Smarte foreldre

Men i denne avsidesliggende kommunen på Vestlandet var det også noen veldig oppegående foreldre.

Noen av dem valgte å høre på meg, til kommunens store fortvilelse. Enda verre (for kommunen) ble det når rådene mine begynte å få positiv effekt. Onlineskole var bra!

Det får meg til å tenke på alle barna jeg ikke fikk behandlet, grunnet den forbannede kommunen! Hva om kommunen hadde latt psykologen få gjøre jobben sin, i fred?