Manglende fleksibilitet ødelegger psykiatrien

MANGLENDE FLEKSIBILITET ØDELEGGER PSYKIATRIEN

Som nyansatt kommunepsykolog kunne jeg ikke forstå hvorfor kollegaene mine reagerte så sterkt på de faglige innspillene mine.

Jeg anbefalte onlineskole og hjemmekontor for de dårligste angstpasientene. Som voksenpsykolog på DPS anbefalte jeg sykemelding og uføretrygd for de aller dårligste.

Anbefalingene var bare anbefalinger, det var ingen plikt å følge dem. Kanskje noen pasienter ville ha utbytte av dem, men andre ikke. Hvorfor ble kollegene mine så sinte?

ALLE I SAMME BÅT 

Kollegene, da særlig leder på PPT, ble svært opprørte og fortvilte over foreslått onlineskole. Dette var i 2017, og svært annerledes enn slik de var vant med å jobbe.

Det var om å gjøre å få alle fysisk på skolen, også de som ble dårligere av det. Men jeg stod på mitt og fikk lederne i mot meg, det samme skjedde på DPS.

For å bli kvitt meg sendte arbeidsplassene oppdiktede hendelser videre til helsetilsynet, som valgte å inndra psykologautorisasjonen.

LOJALITET MOT TRADISJONER

Selv om eksponeringsterapien (fysisk oppmøte på skole eller jobb) gjorde de dårligste dårligere så mente helsetilsynet likevel at jeg burde ha hørt på arbeidsplassen.

Jeg burde ha vært underdanig og lojal mot dens tradisjonelle metoder å gjøre ting på. Hvordan kan helsetilsynet mene det, det er over min fatteevne.

Saksbehandler i helsetilsynet er selv psykolog, og slaktet de faglige innspillene mine (dette var like før pandemien).

UTEN FLEKSIBILITET

Så å følge tradisjoner er altså viktigere enn alt annet, det er hevet over alle individualiteteter og at pasientene har ulike forutsetninger.

For arbeidsplassen er det mest behagelig å kaste ut de som ser ting fra flere sider, da arbeidsplassen selv kun klarer å ha ett fokus, eller ett riktig svar på komplekse problemer.

Hvis fokuset skal være å samles rundt ett riktig svar for hver pasient så er det vel heller ikke nødvendig at så mange ulike faggrupper er inne i hvert pasienttilfelle.

STUDIER UT VINDUET

Det er veldig synd at det skal være slik i helsevesenet, og jeg føler at mye av psykologutdannelsen var bortkastet.

Ikke det at det er noe galt med utdannelsen, men hva er poenget med den hvis helsevesenet ikke klarer å ta imot kunnskapen vår?

Hva tenker du som leser, har du opplevd at ridgiditet i helsevesenet har ødelagt for deg eller noen som du kjenner? Hører gjerne fra deg i kommentarfeltet!