Lagt opp til at pasienten taper

LAGT OPP TIL AT PASIENTEN TAPER

I følge helsepersonelloven § 4 skal helsepersonell gi pasientene omsorgsfull hjelp. Samtidig har arbeidstaker lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver. Så hva gjør man når de to interessene kolliderer?

Hva gjør man når arbeidsgiver ikke ønsker at pasientene skal få omsorgsfull hjelp? Da er det jo arbeidsgiver som svikter pasienten, og bryter helse og omsorgstjenesteloven.

Jeg gikk til sak mot arbeidsgiver (kommune) da kommunen nektet meg i å gi pasientene omsorgsfull terapi. Arbeidsgiver nektet meg å anbefale hjemmekontor og onlineskole for de dårligste barna, de som hadde sterkest angst.

Forhåndsdømt pasient

Selvsagt vant kommunen. Det var jeg som var slem og egenrådig, med å vektlegge barnas behov fremfor arbeidsgivers interesse. For arbeidsgiver hadde bare ett ønske, og det var fysisk oppmøte på skole selv om det gjorde de dårligste enda dårligere.

Saken var tapt omtrent før den var begynt. Dommerne var helt enige med kommunen. Jeg burde ha underkastet meg, for å tilfredsstille arbeidsgiver og kollegaer som ikke tålte nye innspill.

Det var viktigere enn å gi barna adekvat behandling. Dommerne gav kommunen fullt medhold. Jeg stod igjen som et spørsmålstegn. Hva med helsepersonelloven da?

Når to interesser motstrider hverandre

Så hva gjør man når lojalitet mot en lov gjør at man må bryte en annen? Hvilken av de to skal du som dommer vektlegge? Hvem bestemmer det?

Poenget mitt er at det er jo ikke noe rettssystem som fungerer her, det er ingen som vil uttale seg. Jeg har spurt helsedirektoratet, helse og omsorgsdepartementet, helseminister, psykologforeningen, you name it. Ingen kan gi noe konkret svar.

Sannheten er at det er det uskrevne som vektlegges, det vil si lojalitet til flertallets ønsker. Og arbeidsplassen utgjør nødvendigvis flertallet i en enkeltsak. DU som saksøker står helt alene.

FEIGHET ELLER ONDSKAP?

Så var dommerne i min sak feige eller ondskapsfulle? Ønsket de egentlig barna det beste, men valgte å la meg tape i frykt for kommunen?

For med å la meg tape så er de jo enige i kommunens tradisjonelle feilbehandling (eksponeringsterapi).

Når man leser rettsdokumentene så er det ikke mye omtanke for barna, nei! Fokuset er hele tiden på meg, og hvor forferdelig jeg er. Det er sikkert riktig, men barna fortjener også prioritet i en rettssak. Jeg stod helt alene om å tale deres sak.

Hva ville du ha gjort om DU var dommer i denne saken? Barna eller arbeidsgiver?