Kommunepsykolog oppsagt for å følge arbeidskontrakten

Kommunepsykolog oppsagt for å følge arbeidskontrakten

Dette innlegget er ment som en advarsel til psykologstudenter og nyutdannete. Jeg skal skrive om ting som vi ikke ble fortalt på studiet.

Det handler nemlig om hvor lite verdt det psykologfaglige er, hvis du tar det så langt som til rettssystemet.

Det gjorde jeg, som kommunepsykolog. Etter ett år med trakassering og svertekampanje ble jeg ulovlig oppsagt. Kommunen likte ikke de faglige vurderingene mine.

Verdiløse lover

Kommunen vant overlegent. Selv om jeg ikke hadde gjort noe annet enn å følge arbeidskontrakten så var det likevel grunn til å si meg opp.

Jeg var ansatt for å behandle lettere psykiske vansker, samt gi råd og veiledning til kolleger. Det står i kontrakten.

Men kollegene ville ikke ha verken veiledning eller råd. De ville kjøre sitt eget løp og holde på kommunens tradisjoner.

Burde ha brutt arbeidskontrakten

Fordi jeg var så frekk å fortsette å gi råd og veiledning hadde kommunen ikke noe annet valg enn å si meg opp.

Dommerne var enig med kommunen i at jeg ikke burde ha fulgt arbeidskontrakten. Jeg burde isteden ha vist underdanighet mot kommunen og fulgt dens tradisjoner.

Arbeidsmiljøloven ble ikke fulgt, det er helt klart. Men den er det uansett ingen som bryr seg om så den skal jeg ikke bruke mye tid på.

Pasientene har rett på helsehjelp

Det jeg ikke kan fatte og begripe er at dommerne gav kommunen medhold i å prøve å true meg til taushet.

Med å støtte kommunens krav om tilbakeholdelse av det psykologfaglige så godkjenner jo dommerne at pasientene ikke skal få psykisk helsehjelp.

I retten slo jeg i bordet med helse og omsorgstjenesteloven, paragraf 3-1 og 4-1, samt pasient og brukerrettighetsloven paragraf 3-2.

Men lovene ble ikke håndhevd. Dommene ønsket ikke at barna skulle få den hjelpen de har krav på, selv om hjelpen er lovfestet.

Rettsaken kan du lese mye mer detaljert om i boken min.