Kommune frikjent for feilbehandling av barna

Kommune frikjent for feilbehandling av barn

Som kommunepsykolog for barn og unge ble jeg oppsagt for å ha anbefalt onlineskole og hjemmekontor til de dårligste. Dette var i 2017.

Jeg tok kommunen til retten for ugyldig oppsigelse. Kommunen vant overlegent! Dommerne var rystet over hva pasientene mine hadde gjennomgått med å få slike horrible råd.

Og ikke minst over hvordan kommunen hadde slitt med å ha meg som medarbeider. En sann hodepine, for å si det mildt.

Ondskapsfulle dommere

Men til alles overraskelse så viste rådene mine seg å være gunstige. Barn og unge som var hardt rammet av angst hadde godt av hjemmeskole.

Kommunens tradisjonelle angstbehandling med å få alle på skolen uavhengig av tilstand virket jo ikke. Fysisk oppmøte gjorde de sykeste enda sykere.

Men dommerne brydde seg ikke om det. Med å la kommunen vinne så godkjente dommerne feilbehandling av barna.

Fritatt fra å følge loven

Hvordan dommerne kunne komme til en slik beslutning er lang utenfor min fatteevne. De hadde alle sammen barn, hvorfor så liten medfølelse?

Med å la kommunen seire så støttet også dommerne kommunen i å følge egne uskrevne regler fremfor nedskrevne.

I helse og omsorgstjenesteloven paragraf 3-1 så står det nemlig at kommunen skal sørge for at innbyggerne får nødvendig helsehjelp.

Uønsket helsehjelp

Men helse og omsorgstjenesteloven ser ikke ut til å bety en dritt så lenge helsehjelpen er uønsket.

Så lenge kommunen verken forstår eller liker tilgjengelig helsehjelp så er det helt greit at hjelpen blir holdt tilbake.

Det er helt greit at psykologen blir truet til taushet og ikke får lov å dele sin kunnskap. Det er jo det dommerne sier med å la kommunen vinne.

Hva ville de ha sagt hvis det var deres barn som trengte hjelp?