Kjære Kong Harald, Norges beste psykolog

11/08/2025

Kjære Kong Harald

Takk for en fin nyttårstale for 2024. Tenk hvis kongens ord kunne nå ut i det norske arbeidslivet, i mitt tilfelle det offentlige helsevesenet.

Lav aksept for nye innspill skaper strid og konflikter. Det satte meg på prøve, da jeg er en frittalende nytenker. Jeg er tydeligvis for alternativ til å passe inn i det etablerte.

I 2024 ble jeg enda mer bevisst på at taushet og underkastelse er det som virkelig betyr noe i det norske helsevesenet.

Ingen av oss er spart for smerte og motgang. Mine sjefer og kolleger ble rammet ekstra hardt, da de ikke tålte mine faglige innspill. For å redde seg selv prøvde de å true meg til taushet. Det funket ikke.

De manglet innvendige skuffer til å sortere følelsene på en hensiktsmessig måte. Den beste måten å stå i det på var å ta sinnet ut på meg. Det kom ut via beskyldinger, løgner og offentlig svertekampanje for å så tvil om min kunnskap.

Devalueringen av meg gav dem styrke, mening og glede. My pain was their gain. Kongen er ingen psykolog, men ser ut til å ha den innsikten mange helsearbeidere mangler. Jeg er utdannet psykolog, og var autorisert så lenge jeg holdt kjeft.

Det er viktig å finne måter å takle det vanskelige på. Da svertekampanjen og beskyldninger ikke virket fant arbeidsplassen en mer effektiv metode, nemlig å sende bekymringsmelding til helsetilsynet.

Arbeidsplassen klarte ikke å ta meg alene. Den trengte helsetilsynet, de trengte hverandre. De måtte stå sammen for å klare å ta meg, som stod helt alene. Jeg var for sterk for dem.

Sammen motiverte de hverandre og hjalp hverandre videre. De trengte å tro på at jeg hadde feilet faglig, det var det som holdt dem oppe. Det er til og med samfunnsbyggende arbeid, å kaste ut alle som kommer med nye ideer.

Det er samfunnsbyggende når innbyggerne er for svake til å ta mot ny kunnskap, ikke tåler endringer. På samfunnets vegne må Helsetilsynet ta gode avgjørelser, nemlig å frata nytenkere autorisasjonen.

Det er en brist i alle ting. Nye innspill skaper brist i det velkjente og etablerte. Men lyset slippes ikke inn, det blir stengt ute. For anstrengelsen av å måtte lære seg noe nytt blir for mye for boksetenkere, de foretrekker det enkle og kjente.

Livet kan gjøre vondt. Mennesker kan gjøre feil. Ting ble ikke som Helsetilsynet hadde drømt om. Ny forskning og nye funn viste nemlig at jeg ikke tok feil faglig. Jeg gjorde bare noe ukjent.

Men håpet er selve livskraften for helsetilsynet, håpet om å kaste ut alle uortodokse. Denne drivkraften er spesiell for helsetilsynet, da de har makt til å ødelegge folks karrierer.

Håpet blir imidlertid ødelagt av oss nytenkere som ikke gir oss, selv om helsetilsynet setter oss i en vanskelig situasjon.

Selv når det så aller mørkest ut på arbeidsplassen var det kraft nok i kollegene til å gå løs på en ny dag, til å gå løs på meg. De stod i det i fellesskap, og holdt liv i håpet om at jeg en dag skulle bryte sammen.

Jeg vil takke alle dere som bidrar i konfliktområder, det vil si arbeidsplasser. Takk til nytenkere som klarer å stå støtt i konflikter og ikke lar dere true til underkastelse.

Vi snakker ikke sammen, helsetilsynet og jeg. De svarer ikke på henvendelser og nekter å undersøke, de bare konkluderer. De rekker ikke ut en hånd til de som er annerledes eller uenig.

Et samfunn hvor makten håndheves med taushet blir et veldig farlig samfunn da våre nye landsmenn har med seg en annen kultur for konflikthåndtering.

Pasientene mine ble arbeidsplassens veivisere. Flere pasienter fulgte rådene mine, til arbeidsplassens store forargelse. Hvis ingen hadde våget å prøve rådene mine ut ville jeg aldri ha fått bevist hva jeg stod for.

Min overlegne kunnskap og kollegenes samtaler seg imellom var effektiv medisin forå skape fordommer. Kollegene ville verken snakke med meg eller respektere meg med mindre jeg underkastet meg.

Inkludering, rettferdighet og medmenneskelighet, det er det vi bygger dette landet på. Vet FN at Norge bryter sine egne regler, fundamentet for den internasjonale ordenen? Det er kanskje på tide at Norge kastes ut av FN slik nytenkere kastes ut av arbeidslivet?

Kommer helsetilsynet til å invitere meg til en kaffeprat, tross uenigheter? Glem det, de ønsker ingen positive overraskelser. De ønsker at jeg skal forbli skurken, slik at de slipper å gjøre om på sine vedtak.

Kanskje 2025 kan bli en ny frigjøring, frigjøring fra inngrodde vaner og rutiner som særlig småsamfunn ikke kommer seg ut av. En aksept for nye folk, nye meninger og ny kunnskap.

Det er nok en fjern drøm ja. For spoler vi oss på innsiden til dette perfekte landet møter vi noe stygt og ufredelig. Vi møter en marsjerende makt som vil herske over oss, ikke tjene oss. Etniske nordmenn er for passive til å gjøre motstand.

Makten tar fra oss friheten. Den skaper frykt og splittelse med dominanse som det endelige målet. Marerittet er ikke over, det har bare så vidt begynt.

For verden blir stadig mindre. Fremmede kulturer blandes og internett gjør at ny kunnskap spres ekstremt hurtig. Moderne intelligens er hvor raskt man klarer å tilpasse seg endringene.

Endringer er bare forferdelig. Fred og frihet blant meningsmotstandere er helt umulig i dette landet, folk er for sneversynte.

Dette skal vi holde fast på og bli minnet om i 2025. Flere kommer til å miste autorisasjonene sine, og flere kommer til å rømme landet for å praktisere et annet sted.

Vi nytenkere er den nye motstandsbevegelsen, som ofrer vår karriere for eget perspektiv og for pasientene. De har rett på tilgjengelig informasjon, det står tydelig skrevet i helse og omsorgstjenesteloven.

Men helsetilsynet bryr seg ikke om de norske verdiene. De setter dem isteden på prøve og beviser at de er verdiløse. Ytringsfriheten blir ikke håndhevet.

Det er best å tie, å ikke rekke opp hånden. Det er best å krympe sammen som redd og skamfull, selv om pasientene trenger vår stemme.

Hver eneste dag samles ansatte over hele landet rundt aktiviteter som gir glede og mening. For Helsetilsynet er det å vri og vrenge på tilsendt dokumentasjon, og med viten og vilje mistolke alt som støtter mitt perspektiv.

Det forsoner dem som ikke tåler å høre nytt, det er positivt for dem. Det er ikke positivt for helsevesenet og pasientene som lider under at det ikke fornyer seg.

Hver eneste dag står vi overfor valg der vi kan gjøre noe negativt for andre mennesker, for oss selv og fellesskapet. Det brister imidlertid når rettferdigheten banker på døren, og krever å bli hørt.

Men jeg blir ikke hørt i Norge, helsetilsynet og rettsapparatet er for feige. Lyset vil kun slippe til i en internasjonal domstol.

Godt nyttår til alle pasienter og nytenkere. Og til kongen, Norges beste psykolog!