Intense følelsesmessige reaksjoner

Intense følelsesmessige reaksjoner blant universitetsutdannete

Hva gjør man når kolleger fullstendig mister besinnelsen over nye faglige innspill? Når høyt utdannede mennesker reagerer med følelser istedenfor logikk.

Når alt som utfordrer det innarbeidete blir sett på som et angrep. Man skulle tro at universitetsutdannede med de høyeste titlene var rustet til å takle nye perspektiver.

Slik var det ikke på mine arbeidsplasser, som var helsestasjon og DPS. Pasientene lider av utdaterte behandlingsmetoder og at ny kunnskap ikke får slippe til.

Makovergrep

Dagens system er tilpasset helsearbeidere som ikke våger å trå utenfor boksen. Det handler vel egentlig ikke om å våge, det handler om å få lov.

For hvis du er så frekk å komme med noe nytt så må du ta konsekvensene. Å miste autorisasjonen er den hardeste straffen. Den var psykolog i mitt tilfelle.

Men den hardeste straffen er ikke hard nok, helsetilsynet ønsker nok å straffe enda hardere, hvis de bare hadde kunnet.

Å skjule seg for sannheten

For når jeg leser tilsynets uttalelser så er de svært følelsespreget, med fokus på å snakke vekk virkeligheten. Den ble for vond. Den var at jeg fikk rett faglig.

Å dukke hodet i sanden hjelper ikke. Helsetilsynet må uansett forholde seg til seieren min. Den går ikke bort uansett hvor lenge de tilbakeholder autorisasjonen.

Tilbakeholdelsen er en veldig primitiv reaksjon, som om saksbehandlerne er fornærmede drittunger som ikke vil gi fra seg leketøyet sitt (autorisasjonen min).

Embetsutdannelse for enkle hjerner

Hva er det som gjør at det blir så sterke reaksjoner på nye perspektiver, hva får høyt utdannede mennesker til å overreagere?

Kanskje de frykter å fremstå som dum? At med å akseptere den nye innfallsvinkelen så bekrefter de indirekte at den gamle var feil?

Men den gamle måten å gjøre ting på var kanskje ikke feil, den passet bare ikke for alle pasienter. For noen pasienter må vi gjøre ting på en annen måte.