Ikke tid til selvmordsforebygging i kommunen

IKKE TID TIL SELVMORDSFOREBYGGING I KOMMUNEN

Som kommunepsykolog fikk jeg så til de grader kjeft for de faglige innspillene mine. Jeg anbefalte onlineskole og hjemmekontor for de dårligste angstpasientene.

Kommunen ble hysterisk. Den hadde bare ett mål, og det var å få alle fysisk ut i skole eller aktivitet, også de som ble sykere av det.

Kommunen hadde ingen tid å miste. Selv de aller dårligste angstpasientene var forventet å bli friske på 4 uker, så roughly en måned til behandling.

Så ikke alvoret

Men alvorlig talt, sa jeg, dette er barn og ungdommer med panikkangst. Det lar seg da vanskelig behandle på 4 uker!

Tenk på angsten som en brukket fot. Jo lengre du har hatt angst, jo flere brudd i foten. Eller jo lengre du har hatt angsten, jo mer stresset opp er nervesystemet.

Jo flere brudd i foten, jo lengre tid vil det ta å la foten gro. Jo mer oppstresset nervesystemet er, jo lengre tid vil det ta å roe det ned.

Her og nå-perspektiv

Men kollegene mine forstod ikke. Særlig kommunelegen hang seg opp i at det ikke skulle ta mer enn en måned.

Du kan ikke sette noe forhåndsbestemt tid, alt vil selvsagt være individuelt. Men for så alvorlige angsttilfeller som vi ser i kommunen så er 4 uker veldig knapp tid.

Tenk heller flere år frem i tid, sa jeg til foreldrene. For de verste angsttilfellene anbefalte jeg nedregulering over en god tiårs-periode.

Å gjemme seg for virkeligheten

Kommunen steilet over rådene mine. Den så ingen annen utvei enn å si meg opp. Nå har det snart gått ti år siden oppsigelsen.

Det har snart gått ti år siden jeg gav rådene mine. Dersom tidligere pasienter eller pårørende skulle lese dette så bare ta kontakt, jeg vil gjerne vite hvordan det går.

Jeg skrev innlegg til kommunens lokalavis men det ble selvsagt ikke tatt imot, det kom aldri på trykk. Kommunene gjemmer seg for noe, hva tror dere at det er?