Ikke rett til rettferdig saksgang
IKKE RETT TIL RETTFERDIG SAKSGANG
Hvilken sjanse har man egentlig som helsearbeider, når man går til sak mot staten? Staten og alle forvaltningsorganer, har både juridisk og faglig apparat tilgjengelig.
Helsearbeideren står oftest alene juridisk, særlig om man ikke er medlem i en aktuell fagforening.
Selv ble jeg ekskludert fra psykologforeningen, selv om det var jeg som fikk rett faglig. Men foreningen bryr seg ikke om det faglige. Uten autorisasjon, intet medlemskap!
Rett til advokat og innsyn fra første minutt
Og hvilken sjanse har en jurist fra foreningen mot staten? Det betyr ikke at man ikke skal gå til sak, for all del. All ære til dem som gjør det.
For å gå til sak er en måte å regulere forvaltningen på. Det er en måte å signalisere at forvaltningen (i mitt tilfelle helsetilsynet) trådte langt over sine grenser.
For å sikre rettferdig saksgang så burde helsearbeideren få lovfestet rett til offentlig finansiert advokat umiddelbart når administrativ reaksjon vurderes. Jepp!
Å stille forvaltningen til ansvar
Helsetilsynet må være lovmessig forpliktet til å utlevere dokumenter. Inndragelse uten advokatbistand bør regnes ugyldig.
Tenk hvor fantastisk det hadde vært å sitte i rettsalen, å høre når tilsynet innrømmer at de ikke har bevis. At alt er basert på følelser og fabrikkeringer.
Men det ser foreløpig ut til å forbli en drøm, ja. Fordi det dessverre ikke er strenge krav til begrunnelse og faglig etterprøvbarhet. Faktisk ingen krav i det hele tatt.
Dette må ta slutt
Det er jo helt absurd at et land som Norge kan ha et slikt rettssystem, og en slik forvaltning.
Slik har det vært i en årrekke regner jeg med, før sosiale medier kom. Før sosiale medier skjedde det mer i det skjulte, og folk var ikke klar over hva som foregikk på kammerset.
Det som kanskje provoserer meg mest i forhold til forvaltningen er at det såkalte tilsynet kan stille «krav» som er umulig å etterprøve.
Forvaltningen blir som foreldre som kjefter på barna
For å få tilbake autorisasjonen må jeg «bevise» at jeg ikke lenger er til fare for pasientsikkerheten.
De faglige rådene mine om hjemmekontor og online-skole for de hardest rammede angstpasientene kunne nemlig være til fare for pasientsikkerheten, ifølge tilsynet.
Men saksbehandlerne i tilsynet kan ikke si hvordan. De kan ikke redegjøre for hvordan rådene mine gjorde meg uskikket som psykolog.
Hva som må endres:
Det må lovfestes et tydelig skille mellom fakta, faglig vurdering og hypotese. Helsetilsynet må pålegges å redegjøre for hva som taler imot en inndragelse, ikke bare for.
Usikkerhet og alternative tolkninger må fremgå eksplisitt. Ved et så inngripende tiltak som inndragelse må det kreves en uavhengig second opinion.
Og det er en second opinion som er problemet. Relasjonstyranner vil ikke ha noen annen mening enn sin egen. Den er den eneste de klarer å forholde seg til.