Helsetilsynet truer pasientsikkerheten

HELSETILSYNET TRUER PASIENTSIKKERHETEN

Anne Hafstad oppfordrer helsepersonell til å rope høyt om uheldige hendelser og feilbehandling. Vi som roper høyt blir straffet hardt, og sjelden hørt i media.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger. Dette er mitt motsvar til Hafstad.

Jeg er en av dem. En av dem som ropte høyt, en av dem som nektet å følge arbeidsplassens helseskadelige angstbehandling. Det likte ikke arbeidsgiver. Som straff mistet jeg jobben og til slutt autorisasjonen som psykolog.

Intens frykt for endringer

Arbeidsplassen, som var en liten øykommune på Vestlandet, vraket alt som jeg kom med av faglige innvendinger. Istedenfor å høre på hva jeg sa var de mer opptatt av å irettesette meg og å korrigere meg. De ble rasende over mine psykologfaglige innspill.

Lojaliteten må ligge hos arbeidsgiver

Vi som varsler har loven i ryggen, skriver Hafstad. Det er helt riktig. Men lovene blir ikke håndhevet, de er bare tomme ord på papiret. Selv tok jeg arbeidsgiver til retten, og tapte på alle punkter. Jeg burde ha hørt på arbeidsgiver, mente dommerne.

Vanskelig medarbeider

Dommerne var rystet over hvor frekk jeg hadde vært mot arbeidsgiver. Hvor frekk jeg var som kom med et nytt perspektiv, hvor frekk jeg var som foreslo onlineskole og hjemmekontor for de dårligste angstpasientene. Dette var i 2017.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse

Men jeg gjorde ikke det for å være frekk, jeg gjorde det for pasientenes ve og vel. Men narsissister tåler ikke andre meninger enn sine egne, det finnes ingen sannhet utenfor deres egen. De er ikke mentalt kapabel til å takle nye innvendinger.

Hjemmekontor og onlineskole satte pasientene i livsfare

De faglige vurderingene mine kunne potensielt sette pasientene i livsfare, ifølge Helsetilsynet. De så ingen annen mulighet enn å inndra autorisasjonen, grunnet «grov mangel på faglig innsikt, særlig innen angst og traumer». Akkurat ja!

Pandemien slo helsetilsynet i bakken

Så kom pandemien, som tvang oss over på hjemmekontor og digitale aktiviteter. Resultatene fra pandemien viste at jeg traff blink faglig. Angst og traumepasienter kan ha stort utbytte av å være hjemme.

Fornærmete drittunger

Men tilsynet gir seg ikke. Jeg får ikke tilbake autorisasjonen før jeg beklager pasientskadene. Men jeg beklager ikke før det såkalte tilsynet kan dokumentere anklagene. Det kan de ikke. Det er ikke rapportert en eneste pasientskade på meg.

Umulig å jobbe klinisk

Det er klart at det går ikke an å jobbe profesjonelt med et slikt «tilsyn» hengende over skulderen. De ser ikke at de ødelegger det offentlige helsevesenet med å skremme folk bort fra å tenke nytt. Tilsynet godtar ikke faglige oppdateringer.

Norge får Europas dårligste offentlige helsevesen

Så for nytenkende leger og psykologer anbefaler jeg å praktisere i utlandet. Det er for små forhold i Norge, særlig i distriktene. Der er det enighet og underdanighet som gjelder, ellers blir man kastet ut.

Flerkulturelle måter å løse konflikter på vokser frem

Man vinner ikke frem juridisk, grunnet de små forholdene. Folk kjenner hverandre, og sivilombudet støtter helsetilsynet. Når rettstaten svikter så åpner det døren for nye, mer svenske tilstander å løse problemer på, hvis du forstår.

Tilsynet godkjenner feilbehandling

Men tilsynet forstår ikke. Saksbehandler, som selv er psykolog, krever at jeg skal være lojal mot feilbehandling. Slik støtter han at en hel pasientgruppe skal nektes ny og forsvarlig helsehjelp. Men han er ikke opptatt av det, han er opptatt av å bekjempe meg.

Min ensomme kamp for pasientene

Å miste autorisasjonen er nå en ting, den er uansett verdiløs. Jeg lever godt uten. Det som ergrer meg mest er alle pasientene som jeg ikke fikk ferdigbehandlet. De ble overlatt til inkompetent helsepersonell, til spesialister og overleger som ikke forstod.