Endelig kvitt psykologautorisasjonen

Psykolog jubler:

Endelig kvitt autorisasjonen 

Her kommer mitt motsvar til artikkelen "Mister autorisasjonen, men fortsetter å kalle seg psykolog", publisert i Fagbladet 25.07.2025. 

En av dem som Helsetilsynet refererer til i artikkelen er meg, garantert. På hjemmesiden min står det at jeg er utdannet psykolog og har jobbet flere år i det offentlige. Hvis de leser ekstra godt så står det også at jeg er avskiltet.

Hva mener tilsynet med at man er psykolog? Man er ikke født psykolog, så da er det vel naturlig å anta at personen er utdannet psykolog? Så får utdannelsen bestemme om man er psykolog eller ikke. Hva staten vurderer er uvesentlig.

At psykologer som er avskiltet lever videre i det største velbehag plager Helsetilsynet noe voldsomt. Poenget med avskiltingen er at vi skal bryte sammen. Bli deprimerte og trygle og be det jævla tilsynet om tilgivelse.

Men med meg har de møtt på feil person. Isteden så er det Helsetilsynet som må be om tilgivelse for grove feilvurderinger. Det hadde de ikke regnet med. De er ikke vant med å bli stilt til veggs.

Helsetilsynet kaster ut alle som tenker nytt, alle som våger å trå utenfor boksen. Standardsvar i Helsetilsynets vedtak er "grov mangel på faglig innsikt, særlig innen….".

Jeg har bedt det såkalte tilsynet om dokumentasjon på min grove mangel på faglig innsikt, men har enda ikke fått et eneste bevis, etter fire år.

Isteden så er det jeg som sender beviser på at jeg fikk helt rett faglig, jeg traff blink i mine faglige vurderinger. Men Helsetilsynet tar ikke i mot.

Som gode narsissister vraker de alt som motbeviser deres egen vurdering, det finnes ingen annen sannhet enn deres egen. Den bærer preg av realitetsbrist og svart/hvitt-tenkning, typiske trekk for narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

Fordi tilsynet ikke tillater nytenkning og faglige oppdateringer så risikerer pasientene feilbehandling i det offentlige.

Det var det som skjedde på min arbeidsplass, som kommunepsykolog. Kommunen hadde sin egen måte å behandle angst på som gjorde pasientene sykere.

Men fordi metoden var så inngrodd og de ansatte så hårsåre, så klarte de ikke å ta imot mine kliniske vurderinger, som nyansatt kommunepsykolog for barn og unge.

Mine "feilvurderinger" var å anbefale onlineskole og hjemmekontor for de dårligste angstpasientene. Dette var tre år før pandemien brøt ut.

Psykolog i Helsetilsynet slaktet vurderingene mine og vred det til at pasientene kom i dødsfare av rådene mine. Helt forskrudd, ikke sant, tenkt å være så langt ute på jordet i sin angstforståelse!

Så kom pandemien og nye forskningsresultater. De viste at jeg traff blink i mine faglige vurderinger, eller feilvurderinger om du vil.

Pandemien ble som et knytteneveslag i pannen for alle som kritiserte meg før pandemien, og dem var det mange av. Både høyskoleutdannete, psykologer og psykiatere.

Kun pasientene og et par kolleger klarte å ta imot vurderingene mine profesjonelt. Jeg har sendt tilsynet dokumentasjon på at det ikke finnes en eneste pasientklage på meg.

Det er jo litt underlig, når de kom i dødsfare av rådene mine. Hvis vi antar at de fleste av dem har omkommet så burde det jo være litt pågang fra deres familier og krets, ikke sant?

Når man risikerer å miste autorisasjonen av å tenke nytt, så kan man spørre seg om det i det hele tatt er verdt å opprettholde psykologi som profesjon.

Slik dagens nyutdannete er tvunget til å praktisere faget samsvarer ikke med det som de lærer på studiet.

Det er klart at det går ikke an å jobbe profesjonelt med et slikt troll av et tilsyn hengende over skulderen.

Det er helt utrolig at de får holde på som de gjør, at ingen stopper dem. Tilsynet ødelegger kvaliteten på det offentlige helsevesenet, Gahr Støres hjertebarn.

Jeg anbefaler alle å tenke seg nøye om før de gir seg i kast med psykologstudiet. Om du vil praktisere så gjør det isteden i utlandet.

Og jeg anbefaler alle å tenke seg veldig godt om før de oppsøker psykologer i offentlige foretak. De er så kneblet i forhold til hva de kan si og gjøre at det reduserer kvaliteten på behandlingen.

Så autorisasjonen er mer en begrensning enn en godkjenning. Med å holde helsearbeidere i så stramme tøyler er Norge på vei mot å få Europas dårligste offentlige helsevesen.

Mvh Tina Rød 

Tina Rød.