EN skjult årsak bak selvmord

Selvmord blant barn og unge: EN skjult årsak

Den skjulte årsaken er lite forstått og det snakkes ikke mye om den offentlig. Den skjulte årsaken er kroppens innvendige kamp, når kroppen blir presset for hardt.

I kommunen som jeg jobbet i ble svært angstsyke barn og unge oppfordret til skolegang, selv om det gjorde dem enda sykere.

At fysisk oppmøte slet på kroppen ble ikke fanget opp. Hvor mye det faktisk sliter på kroppen er overraskende lite forstått, også blant leger og psykologer.

Det usynlige utelukkes

Kroppens indre kamp er usynlig. Langvarig stress og utmattelse er svært energikrevende, men hvorfor er det så få som forstår det?

Fysisk er man på skolen eller på jobb. Innvendig kan det føles som å kjempe en dødskamp, særlig for de sykeste.

Å tvinge dem til aktivitet blir som å dytte dem utfor et stup. Men kollegene mine ville ikke høre, med få unntak.

Alene som medføler

Som nyansatt kommunepsykolog fikk jeg nemlig massiv kritikk for den biologiske forståelsen. Fra både kolleger, arbeidsgiver, leger og psykologspesialist i kommunen.

Det blir som å se et barn som holder på å drukne, eller blir forsøkt kidnappet. Men kollegaene dine vurderer situasjonen som langt mindre dramatisk.

Du får ikke lov til å gripe inn, da blir arbeidsgiver sur på deg. Hvis du faktisk styrter frem for å redde barnet har du reguleringsvansker.

Det usynlige bak en lukket dør

Jeg kunne ikke skjønne hvorfor kollegaene mine hadde så liten omtanke for barna. Men de så det ikke hvor mye barna slet, det må jeg jo bare akseptere.

For den indre smerten er tydeligvis stengt for mange. Den er stengt for de som ikke klarer å leve seg inn i andres smerte.

Jeg får vondt langt inn i hjerteroten med å tenke på hvor mange som har endt sitt liv etter å ha blitt presset for hardt.

Hva tenker du som leser denne artikkelen? Tror du at det å ha blitt presset for hardt over lengre tid kan føre til selvmord? Drop me a line i kommentarfeltet.