Dommerne gledet seg over syke barn

Dommerne gledet seg over syke barn

Som kommunepsykolog ble jeg oppsagt fordi jeg anbefalte onlineskole og hjemmekontor for de sykeste angstpasientene.

Kommunen ble rasende over anbefalingene mine. Dette var i 2017. For å få meg ut fortest mulig ble det igangsatt en svertekampanje mot meg og min kompetanse.

Jeg ble sagt opp etter et år, grunnet «vanskelig adferd». Kommunen ville ikke innrømme at det var de faglige rådene mine som var vanskelige, for dem.

Rett skal være urett

Grunnet ulovlig oppsigelse og trakassering tok jeg kommunen til retten. Kommunen vant overlegent, dommerne var sjokkerte over hva den hadde gjennomgått.

For med å ansette MEG så måtte kommunen forholde seg til noe nytt. Til en ny faglig vinkling og til en ny person, med egne meninger og perspektiver.

Det ble for tøft for lederne i kommunen. Dommerne synes særlig synd på min øverste leder, som hadde det daglige ansvaret og med kontor rett ved siden av meg.

Barna fortjente ikke hjelp

Men tross smerten som kommunen hadde gjennomgått med å ha meg som medarbeider så ble sorg snudd til glede for dommerne.

Dommerne støttet kommunen i å prøve å true meg til taushet, og dermed nekte barna lovfestet psykiatrisk hjelp.

Barna ble således den tapende part, da de ikke fikk den hjelpen som de hadde krav på. Det likte dommerne.

Dommere mot barnas beste

Ekstra gledelig for dommerne var det at de psykologfaglige anbefalingene mine gjorde så godt for de sykeste barna.

Det var ikke fordi de gledet seg på barnas vegne, men fordi med å kaste meg ut så ble barna frarøvet hjelpen, det eneste som hjalp.

Det høres jo helt sykt ut, men det er jo sånn vi må tolke det! Hvorfor skulle dommerne ellers la kommunen gå av med seieren? Hva tenker du?