Bedre psyke av å sitte hjemme

Bedre psyke av å sitte hjemme

Pandemien tvang oss til å tenke nytt rundt hjemmekontor og onlineundervisning. Fysisk oppmøte er ingen forutsetning for god mental helse.

Særlig introverte og personer med sosialangst kan profittere på å være hjemme, har pandemien lært oss. Dette er imidlertid ingen overraskelse for meg.

Fra 2017-2021 jobbet jeg både som kommunepsykolog og psykolog i spesialisthelsetjenesten. Det første jeg gjorde var å anbefale onlineskole og hjemmekontor for de dårligste pasientene.

Kan ikke bare sitte hjemme

For de aller dårligste anbefalte jeg sykemelding og uføretrygd. Anbefalingene mine fikk arbeidsplassene til å steile.

Arbeidsplassene var kun vant med å fokusere på aktivitet for angst og traumepasientene. Det ble sett på som avgjørende for god helse.

Setningen jeg har hørt mest i mitt møte med fortvilte kolleger og ledere er «de kan jo ikke bare sitte hjemme»! Pasientene kan ikke bare sitte hjemme.

Hjemmesitting var the missing link

Men jo, de kan faktisk bare sitte hjemme. Og mange ble bedre av hjemmekontor, det gjorde særlig godt for angst og traumepasienter.

Hvorfor var sjefene og kollegene mine så store motstandere av hjemmekontor? Verden har nå en gang blitt sånn at hjemmekontor er det nye normale.

De som ikke «bare kan sitte hjemme» vil virkelig få problemer fremover. Uansett hva du driver med så vil det komme situasjoner i livet hvor du er tvunget til å bare sitte hjemme.

Forskyving av problemet

For å stadig være i aktivitet LØSER ingen problemer, det bare forskyver det. Aktiviteter tvinger deg til å tenke på noe annet, men effekten er ikke evigvarende.

Jeg har sett denne problemstillingen særlig på pasienter som var i ferd med å gå av med pensjon.

Særlig traumepasienter gruet seg veldig til å bli gående hjemme, da de hadde brukt hele voksenlivet til å løpe fra de underliggende vanskene.

Hoppe bukk over problemet

Til og med psykologforeningen vektlegger arbeid og aktivitet som hovedmål i angst og traumeterapi.

Det blir som å hoppe bukk over et problem som uansett vil komme på et eller annet tidspunkt. Jeg forstår det ikke, hvordan kan foreningen støtte noe slikt?

Hva sier du som leser, kjenner du deg igjen i noe av dette? Eller er det meg det er noe galt med, som har en helt annen vinkling på terapien enn flertallet?

På www.biopsykologisksenter.no fokuserer vi først og fremst på nervesystemet. Vi bruker en helt ny metode, som heter NDT (nervedynamisk terapi). Aktivitet er IKKE en prioritet!