Avskiltet psykolog frikjente seg selv
Avskiltet psykolog frikjente seg selv
Jeg er frikjent. Ingen pasienter ble skadet av den rare terapien angstterapien min, med fokus på ro og hvile fremfor aktivitet. Ingen pasienter kom i livsfare. Det var helsetilsynet som overreagerte, ikke jeg.
Jeg sitter uansett med alle kort på hånda. Det er mange feilvurderinger som må rettes opp. De er utelukkende gjort av arbeidsgiver og helsetilsynet, ikke av meg.
Men jeg har måttet rette dem opp selv. Jeg har måttet løse saken min selv. Helsetilsynet kommer ikke og ber om unnskyldning. De rekker ikke ut en hånd.
Å være forhåndsdømt
For helsetilsynet gikk hardt ut fra dag en. Jeg skulle tas, koste hva det koste ville. De forholder seg ikke til arbeidsgivers usakligheter og beskyldninger mot meg.
Isteden har helsetilsynet vist en underliggende mistro til alt som jeg har forsvart meg med, blant annet pasientuttalelser, behandlingsresultater og ny forskning som støtter den faglige vurderingen min.
Det såkalte tilsynet skjuler mistilliten sin i «bekymringer» og fabrikkerte pasientklager. Jeg får aldri innsyn i dokumentene, fordi de ikke finnes.
Svak argumentasjon
Vedtakene om å ta fra meg autorisasjonen avslører svakhet i argumenteringen, den er svært primitiv.
Den består gjennomgående av tvil til de faglige anbefalingene mine og tiltro til fabrikkerte pasientreaksjoner, diktet opp av arbeidsgiver.
Vedtakene bærer preg av et helsetilsyn som ikke våger å gjøre egne vurderinger. De er så lite objektive at man mistenker de er lønnet for å la saksøker tape.
Når sannheten svir
Både helsetilsynet og helsepersonellnemda skylder meg å forholde seg til realiteten. Men den er for vond og vanskelig for dem.
Det eneste de kan gjøre, er å legge sten til byrden for meg når jeg søker ny autorisasjon. For jeg gir meg ikke som psykolog, jeg skal bare praktisere på pasientenes premisser, ikke systemets.
Det er nok det som gjør nemda så rasende. At jeg gir blanke faen i hva nemda sier, så lenge de ikke kan bevise at jeg tok feil. Det kan de ikke.