Autorisert menneskerettighetsbryter

AUTORISERT MENNESKERETTIGHETSBRYTER

Jeg elsket å jobbe som psykolog, men klarte ikke å tilpasse meg et system som ikke tjente pasientene.

Det var for pasientene jeg var psykolog, ikke for systemet. Men å jobbe offentlig er å gi terapi under det offentliges begrensinger.

Det innebærer å være en del av et system som driver menneskerettighetsbrudd. For pasientenes rettigheter brytes når systemets krav ikke samsvarer med pasientenes behov.

SMACK IN THE FACE SOM NYUTDANNET

Det var et skikkelig slag i trynet, for å si det profesjonelt. For et slikt system går det ikke an å være i, ikke hvis man vil gjøre en god jobb og følge helsepersonelloven.

Det var ikke et slikt system jeg utdannet meg til. Og utdannelsen forberedte meg ikke på hva som ventet. Da hadde jeg kanskje droppet ut og valgt noe annet.

Det irriterer meg noe voldsomt at jeg ikke fikk behandle pasientene i fred. Hvordan det kunne ha gått hvis jeg fikk ferdigbehandlet dem.

Å IKKE HOLDE FINGRENE AV FATET

Men slik skulle det ikke gå. Arbeidsgiver og senere helsetilsynet måtte legge seg opp i hver minste detalj, i håp om å finne feil. Tilsynet inndro autorisasjonen.

For jeg var ikke en psykolog som ingen pasienter ville ha. Jeg var en psykolog med en innsikt som ikke var velkommen hos arbeidsgiver. Eller helsetilsynet.

Så både terapeut og pasient lider under det samme systemet. De lider under et system som svikter når behov og tilbud ikke kan forenes.