Arbeidstrening gjorde pasientene verre
Når arbeidstrening gjør pasientene sykere:
Hva som er galt med psykiatrien, spør politikerne. Jo, den står fast i et spor uten å komme videre.
Behandlingen som dagens psykiatri tilbyr, med arbeidstrening og kognitiv terapi, passer til kun et fåtall av pasientene.
Den passer til de aller mest ressurssterke, til de som er så oppegående at de knapt trenger terapi.
En pasientgruppe faller utenom
Kronikerne derimot, er de som sjelden har utbytte av tvunget aktivitet og jobb. De som er i systemet over lang tid trenger en annen type terapi, tenker jeg.
Det er selvsagt flott når jobb, skole og aktivitet fungerer, men det må være på pasientenes premisser, ikke sant?
Jeg har fått massiv kritikk fra arbeidsgivere og helsetilsynet for denne «holdningen». Jeg har mistet mange jobber for å vektlegge pasientenes forutsetninger.
Forventinger kolliderer med forutsetninger
Et stort problem er at hjelpeapparatet feilvurderer pasientenes funksjonsnivå. Hvor mye skole eller arbeidstrening faktisk kan kreve av pasientene blir lite forstått.
Man tror at de har de samme forutsetningene som oss andre. Det blir helt feil, de er tross alt «psyke». Likevel har hjelpeapparatet høye forventinger om hva pasientene skal klare.
Pasienten blir tillagt mye ansvar for egen mental helse, mens konteksten blir ignorert. Typisk for pasienter uten tilfredsstillende behandlingsresultater er dårlige levekår, traumatisk bakgrunn, manglende støttende nettverk og lav selvfølelse.
Arbeidstreningen ødelegger terapien
Med slike livsbelastninger er det vanskelig å fokusere på seg selv, vanskelig å kunne konsentrere seg på skole eller jobb.
Hvis pasienten i tillegg har sosialangst og liten erfaring fra arbeidslivet kan vi bare tenke oss hvor mye arbeidstrening og skole vil kreve av dem.
Å tvinge dem i arbeid når det er andre faktorer som tynger blir helt feil, synes jeg. Eksponeringen vil bare gjøre vondt verre da det blir for mye for pasienten.
Tapper pasientene for energi
Men hvem hørte på meg, bortsett fra pasientene? Arbeidsgiver ville i hvert fall ikke høre på meg. Pasientene derimot, bekreftet det som arbeidsgiver kjeftet på meg for.
At når kroppen er så sliten så vil arbeidstrening tappe dem for energi, pasienten har ikke ork og overskudd til terapi.
Men arbeidsgiver forstod ikke det og gav meg massiv kritikk. Helsetilsynet inndro psykologautorisasjonen. Pasientene derimot, gav meg en skulder å gråte på.