Angst og skolevegring: nyansene stenges ute

ANGST OG SKOLEVEGRING: NYANSENE STENGES UTE

Jeg anbefalte hjemmekontor og online skole for de dårligste angstpasientene mine. Arbeidsgiver og senere helsetilsynet gikk i bakken av raseri.

Jeg stod måpende tilbake. Hvorfor ble de så sinte, hva var årsaken til den voldsomme overreageringen?

Rådene mine gjaldt for de aller dårligste, som du kunne telle på en hånd. For de andre pasientene kan en annen type terapi brukes.

Fra uenighet til full krig

Hvorfor skulle dette utløse nærmest fullstendig krig på arbeidsplassen? Det blir som den kalde krigen, bare i psykiatrien.

Det ble ikke avfyrt ordinære pistolskudd. Skuddene kom i form av trusler og beskyldninger mot meg.

Det eneste arbeidsplassen ønsket var å ta fra meg stemmen min, å få meg til å holde kjeft. Men det funket aldri, for pasientene ville høre på meg.

Å stå helt alene som fagperson

Jeg er evig takknemlig for pasientene og de få kollegaene som aksepterte meg. Som forstod budskapet mitt.

Jeg er overbevist om at det er flere psykologer med samme angstforståelse som meg. Men de våger ikke å utfordre systemet, av ulike grunner, de er avhengige av å stå i jobben.

For systemet tåler ikke ulike vinklinger, det kan ikke akseptere flere forståelser av samme problem.

Nyansert tenkning blir for vanskelig

Jeg skulle ønske at de som bestemmer over hvem som skal autoriseres kunne forstå poenget mitt. Men de vil ikke engang se på det, det er for vanskelig for dem.

Alt som jeg sender av beviser blir vraket. Det blir som å grue seg for åpne et brev i frykt for hva som står der. For saksbehandlerne i helsetilsynet vet hva som står der. Ingen pasienter ble skadet av den rare terapien min.

Imidlertid så kreves det høy grad av nyanser for å forstå den. For den er individuelt tilpasset, det er ikke noe one size fits all.

Terapien min representerer den nye psykologien, som er beregnet på nåtiden. Det er bare ikke blitt offentlig akseptert enda.