Å DU HELLIGE PASIENT

Å du hellige pasient

Hva skulle jeg gjort uten deg, kjære pasient? Takket være deg har jeg holdt ut som psykolog, du hørte på meg der kolleger og sjefer kjeftet.

Hva er det med deg som gjør deg så spesiell? Du klarte å ta imot fagkunnskap profesjonelt, det gjorde ikke kollegene mine. Med få unntak.

Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har formidlet mitt budskap og pasienten lydhørt har tatt imot.

Budskapet har vært veldig enkelt

Det er at angst og traumer fører til opphopning av stresshormoner. Stresshormoner forgifter kroppen og kan gi en rekke plager.

Det gjelder å stresse ned og ta det rolig, ikke gire opp. Jeg kan ikke komme på en eneste pasient som ikke har forstått dette. Hva er det som gjør at kollegene ikke klarte det?

Kollegene har ikke lært at det nytter å roe ned. At det noen ganger kan være best å gå motsatt vei, å snu i tide.

Kjeft og bekreftelse for samme budskap

Mens jeg har sittet i stolen og formidlet og pasienten har lyttet ivrig har jeg tenkt, hva om sjefen eller en kollega kunne ha tatt imot det på samme måte som pasienten.

Tenk så deilig det hadde vært å være psykolog dersom vi fritt kunne dele kunnskap blant kolleger.

Det er det sikkert mange som kan rundt omkring, men det har ikke latt seg gjøre på noen av mine arbeidsplasser.

Ulik oppfattelse

Budskapet er det samme på tvers av hvem jeg snakker med. Den store forskjellen ligger i hvordan det blir tatt imot.

Kollegene uten innlevelsesevne har ikke forstått sammenhengen, de har trodd at det rette verktøyet var å motivere og engasjere en allerede hardt prøvet pasient.

Det vil kun gjøre vondt verre har jeg sagt. Av en eller annen grunn har ikke ordene mine hatt noen effekt, kollegene har ikke klart å forstå via muntlig formidling.